Fordeler og ulemper med delingstjenester

Delingstjenester blir stadig mer populært i et samfunn som beveger seg tettere sammen og mot grønnere tider. Delingstjenester handler om å få en økt tilgang på varer og tjenester, det handler om å leie fremfor å eie og å utnytte det man allerede eier mer effektivt. Blant delingstjenester i Norge finner vi tjenester for bolig og bil som de mest populære. Eksempler på dette er AirBnb, FlipKey, Nabobil og Uber.

Når vi skal se på fordeler og ulemper med delingstjenester må vi dele inn i to kategorier; først må vi se på fordeler og ulemper for arbeidsgiver og arbeidstaker (dvs privatpersonene involvert i delingen), deretter fordeler og ulemper for det øvrige samfunnet.

Vi kan begynne med fordelene for arbeidsgiver og arbeidstaker. Delingstjenester er fleksible tjenester både for arbeidsgiver og arbeidstaker, da begge parter kan bestemmer når de trenger tjenesten utført eller når de ønsker å utføre tjenesten. Dette blir mer og mer populært kanskje på grunn av «tidsklemma» som er et prinsipp som driver frem mange nye produkter og tjenester for tiden.

For arbeidsgiver gir delingsprinsippet en prisfordel da priser presses i åpne markeder, og delingstjenester i stor grad er transparente når det kommer til pris. Prising kan foregå enten på anbud eller at de kan forhandles om, noe som fører til lavere priser enn ved tradisjonell tjenesteutveksling. Eksempelvis vil en elektriker via Finn småjobber, være langt billigere enn om du tar direkte kontakt med et elektrikerfirma. På den andre siden skaper prisfordelen for arbeidsgiver en ulempe for arbeidstaker.

For forbrukene har delingstjenester skapt et større mangfold av aktører man kan benytte seg av når man trenger et produkt eller en tjeneste. Dette har ikke bare ført til positive effekter for forbrukerne, men det har også presset delene av markedet som ikke driver med delingstjenester til å tenke nytt og være innovative. Man ser at mange kunder foretrekker enkle og digitale løsninger, noe som pusher bedrifter til å gjøre ting anderledes.

En ulempe for privatpersonene involvert i delingstjenester er spørsmålet om tillitt. Kommer personen til å ta vare på bilen min mens de har den? Kommer vasken min faktisk til å bli fikset? Kommer jeg til å få betalt det jeg har blitt lovet? Dette skaper et større press på at nettsiden eller appen som er mellomleddet mellom privatpersonene legger til rette for å øke tillitten mellom partene. Dette kan gjøres enten ved å legge inn «ratings» eller anmeldelser av enkeltpersonene på begge sider, slik som AirBnb får begge parter til å rate bolig, host og gjest.

Vi kan nå gå over til fordeler og ulemper for samfunnet generelt ved bruk av delingstjenester. En mye omtalt ulempe er reduserte skatteinntekter. Dette kommer både av at privatpersoner holder seg innenfor fritaksgrensene eksempelvis ved å bare ta småjobber med utbetaling på under 6000 kr. I tillegg skriver VG at 90% av de som har tjent over 50 000 kr på å kjøre for Uber, ikke har rapportert inn dette noe som fører til at de unngå MVA som skal betales når denne grensen overstiges. I tillegg har ikke Uber som selskap skattet til Norge. I artikkelen til VG står det videre at sjåførene kun sitter igjen med 75-80% av det kunden betaler, resten går til Uber i Nederland for at sjåførene får bruke appen. Derfra går deler av beløpet til skatteparadiset Bermuda, der hovedselskapet holder til.

En annen ulempe for samfunnet generelt er at tjenestene endres i så raskt tempo, at lover og regler ikke klarer å holde følge. Dette handler både om temaet i avsnittet over, men også om for eksempel arbeidsforhold og HMS, fødselspermisjon, sykepenger og forsikring for å nevne noe. Markedet utvikler seg i en tempo staten ikke har sjangs til å holde følge med, hvertfall ikke slik det drives per dags dato. For å kunne holde tritt må enkelte oppgraderinger og mye digitalisering til.

En stor og viktig fordel med delingstjenester er hvor bærekraftig det er. I steden for at store hotell bygges som tar mye areal og ressurser, kan man benytte seg av hjem som uansett står tomme. I steden for at alle skal eie sin egen bil, som står i garasjen 5 av 7 dager i uka, kan flere dele. Dette er et punkt som trengs i et forbrukersamfunn vi lever i, der kjøp og aldri bruk er alt for vanlig. Delingstjenester i samspill med tjenester for lateral resirkulering er viktige tiltak for å øke bærekraften i samfunnet, og noe vi alle, i fellesskap kan tjene på å benytte oss av.

Kilder:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RMkpW/skatteetaten-ni-av-ti-proffe-uber-sjaafoerer-snyter-paa-skatten

https://www.smartepenger.no/forbruker/2694-delingsokonomi-delingstjenester

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *